Bo & omsorg

"Gården er en flott læringsarena der det er en naturlig struktur i hverdagen og mange muligheter for mestringsopplevelser"



Målsetting og Metodikk


Målsetting

Huser Forvaltning AS ønsker i samarbeid med oppdragsgiver å foreta en kartlegging og utredning, så raskt som mulig og gjerne før plassering, av den enkelte ungdoms ressurser i samarbeid med ungdommen og forelder/foreldre. Ut i fra dette vil det bli tilrettelagt et individuelt tilpasset bo-, omsorgs-, og opplæringstilbud. Den individuelle planen må til enhver tid evalueres ut i fra ungdommens behov. Likeså ønsker gården å utarbeide en plan over samarbeid og fordeling av ansvar mellom ungdommen, forelder/foreldre og barneverntjenesten forut for plassering.

Gjennom oppholdet skal ungdommen sikres muligheter for personlig utvikling og en meningsfull tilværelse. Vi ønsker å gi ungdommen mestringsopplevelser gjennom sosial trening og tilrettelagte aktiviteter.

Metodikk

VERDIGRUNNLAG:

Vår fagideologiske og verdimessige grunnlag tar utgangspunkt i lover og forskrifter som er styrende for virksomheten. Barnevernet har et lovpålagt ansvar å sørge for at barn og unge som har behov for det, sikres rett hjelp til rett tid, og ut fra hensynet til barnets beste. Det er også viktig at tiltaket drives i overensstemmelse med de rettigheter barn i Norge har i henhold til lover, regler og internasjonale konvensjoner (FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon).

Legalitets- og rettsikkerhetsprinsippet er et viktig grunnlag for driften, slik at ungdommen ikke utsettes for tilfeldig og vilkårlig behandling, men får et faglig forsvarlig omsorgstilbud som er åpent for innsyn, tilsyn og kontroll. Tilbudet skal være i samsvar med de normer og standarder som gjelder for barn i det norske samfunn.

Tiltaket er verdinøytralt med hensyn til tros- og kulturspørsmål. Barn som er under offentlig omsorg har et særskilt krav på vern av integritet og ivaretakelse av interesser, og tiltaket har et særskilt ansvar for å tilrettelegge slik at den enkeltes kultur og religion skal kunne bli ivaretatt på en fornuftig måte.

Vårt fagideologiske utgangspunkt er at ungdom som blir plassert i et bo- og omsorgstiltak hos oss har levd under forhold som har medvirket til at de har etablert, eller er i ferd med å etablere, problemer av atferdsmessig og/eller emosjonell karakter. Problemene har oppstått eller blitt forsterket i et negativt samspill mellom ungdommen og omgivelsene. Vi ønsker så langt som mulig å møte ungdommen med ressursorienterte forventninger. Derfor vil vi fokusere på positive samspillserfaringer og mestringsopplevelser for å igangsette endring. Vi tror på ungdommens mulighet for endring og utvikling i et nytt miljø.

Tiltaket arbeider målrettet i et miljøterapeutisk perspektiv. Vi vil definere miljøterapi som: ”en systematisk og gjennomtenkt tilretteleggelse av miljøets psykologiske, sosiale og materielle/fysiske betingelser i forhold til individets og gruppens situasjon og behov. Hensikten med dette er å fremme deres muligheter til læring, mestring og personlig ansvar” (Fra avvik til ansvar, Larsen og Selnes, 1983). Det vil si at vi ønsker å legge vekt på den enkeltes individuelle behov, situasjon og muligheter for læring. En sentral oppgave i miljøterapi blir da å klargjøre den enkelte ungdoms situasjon, og planlegge miljøtiltakene inn i forhold til denne. Videre ønsker vi at ungdommen selv er med på å definere hva som er den enkeltes behov og ressurser. Tiltak evalueres og endres etter behov. Gjennom gårdsdrift ønsker vi å fremme hensiktsmessig atferd gjennom læring.


FAGETISKE PRINSIPPER:

Barnevernets primære oppgave er å sikre barn og unge som plasseres utenfor hjemmet nødvendig omsorg, opplæring og behandling. Tiltakene skal være basert på vitenskapelig utprøvd fagkunnskap og fagetiske prinsipper som står i samsvar med et overordnet verdigrunnlag.

Norsk barnevernsamband har nedfelt 10 grunnleggende prinsipper for et faglig barnevernsarbeid. Prinsippene har fått bred tilslutning både nasjonalt og internasjonalt. Verdigrunnlagene i prinsippene understrekes barns rett til hjelp, og dette omfatter hjelp både til barnet og familien.

  • Barns rett til kontinuitet og stabilitet er et overordnet mål for barnevernsarbeidet.
  • Barn har rett til hjelp i familien.
  • Barn har rett til å bli behandlet som selvstendige individer.
  • Barn og unge har rett til nødvendig hjelp selv om deres foresatte eller de selv motsetter seg dette.
  • Barn og unge har krav på at det blir reagert på deres atferd når den kan være til skade for dem selv eller andre.
  • Barn og unge som kommer under offentlig omsorg, har krav på å få en omsorgssituasjon som er bedre enn den de forlater.
  • Barn og unge har krav på respekt for og kontakt med sin egen historie og sin sosiale og kulturelle bakgrunn.
  • Barn og unge med to kulturell bakgrunn har krav på respekt for og kontakt med sin etiske og kulturelle bakgrunn.
  • Barn/unge har krav på at det blir utarbeidet en handlingsplan.
  • Barn og unge som flyttes fra sine hjem, har krav på at det arbeides aktivt for en tilbakeføring til hjemmet såfremt dette ikke er til skade for barnet.

I tillegg til de ovennevnte prinsippene fra Norsk barnevernsamband ønsker vi å identifisere oss med 5 verdier som i sin tid ble utarbeidet av det fylkeskommunale barnevernet i Østfold.

1. Selvstendighet og selvbestemmelse.
  • Vi vil bidra til at mennesker skal mestre å kontrollere sine livsbetingelser og bli i stand til å ta vare på seg selv.
  • Vi vil i størst mulig utstrekning basere arbeidet på inngåtte avtaler med de impliserte.
  • Vi vil avgrense inngripende tiltak slik at de ikke mer vidtgående eller varer lengre enn det situasjonen krever.

2. Respekt og ikke-diskriminering.
  • Vi vil respektere barna, de unge og deres familier som individer med ukrenkelig verdi, selv om vi ikke aksepterer alle handlingene deres.
  • Vi vil vektlegge at hvert individ skal garanteres trygghet, helse, velferd, selvrealisering og vern av personlig integritet uavhengig av kjønn, etnisk opprinnelse, religion, kultur, politisk oppfatning eller seksuell legning.

3. Personvern.
  • Vi vil praktisere personvernhensyn slik at de er nedfelt i norsk lovgivning, herunder bestemmelser om taushetsplikt, opplysningsplikt og innsynsrett.

4. Medvirkning.
  • Vi vil i størst mulig grad legge til rette for at mennesker kan delta i løsning av sine problemer, og få mest mulig fullstendig informasjon om sine muligheter.
  • Vi vil møte mennesker ut i fra at de er handlende subjekter, og ikke objekter for våre tiltak, innen de begrensninger som følger av deres forutsetninger.
  • Vi vil utvikle individuelle målsettinger i samarbeid med barn/ungdom, foreldre, kommune og andre samarbeidspartnere.

5. Etisk refleksjon og vurdering.
  • Vi vil ta hensyn til de verdipreferanser som følger av norsk lovgivning, forskrifter og FNs internasjonale konvensjoner gjennom å inkludere etiske avveininger i konkrete situasjoner og tilpasse valgene til disse situasjonene.
  • Vi vil arbeide etter de etiske retningslinjer som gjelder for organisasjonen og den yrkesetikk som den enkelte arbeidstaker er forpliktet til.

FAGLIG FORANKRING:

Alle mennesker har en historie som preger dem på ulike måter, og som de har med seg inn i nye situasjoner. Tiltakets oppgave er å tilrettelegge for utvikling av hensiktsmessige mestringstrategier, slik at ungdommen får utviklet seg ut i fra sitt ståsted.
Dencik (1987) trekker frem 6 personlige kompetanseområder som er viktig hos barn og unge som vokser opp i det moderne samfunn:

- Evne til sosial fleksibilitet.
- Evne til å reflektere over seg selv i forhold til andre.
- Evne til å integrere forskjellige erfaringer til en sammenhengende helhetsforståelse.
- Evne til effektivt å kommunisere og artikulere ønsker og standpunkter.
- Evne til å utøve selvkontroll, affektkontroll og impulsregulering.
- Evne til å ta initiativ og selvtillit.

Dette innebærer også å hjelpe ungdommen til å finne frem til verdimessige rammer gjennom refleksjon og erfaring, noe som innebærer at de noen ganger må støte sammen med tiltakets struktur og samfunnets regler og erfare konsekvenser av dette.


TEORETISK GRUNNLAG:


SYSTEMTEORI

Tiltaket bruker systemteori som teoretisk grunnlag. Systemteori er en teori basert på forståelsen av systemet, og fokuserer på strukturen i systemet og dens funksjon. Systemteori er en sirkulær forståelse hvor dynamikk og samspillmønstre blir fokus for oppmerksomheten.

Kommunikasjonen mellom mennesker viser forholdet mellom de som kommuniserer. Mennesket påvirker og blir påvirket av språk og mening. Endring hos et individ i et system, vil automatisk føre til endring i systemet, og dermed hos de andre individene i det samme systemet. Atferden endrer seg. Våre beskrivelser av virkeligheten påvirker hvordan vi forholder oss til den. Dialogen og endring av forståelse blir sentralt. Gjennom dialog kan det skje endring av eller forståelse av egen historie og en realitetsorientering. Dette kan igjen åpne for utvikling. Videre er man opptatt av hvordan problemet kan løses. Fokus rettes mot her og nå perspektiv, og ikke mot fortiden. Gjennom nye erfaringer og relasjoner kan historien endres i en positiv retning. Ved å løse et problem betyr at man snakker og forstår annerledes og gir fenomener ny mening. Forandringer skapes gjennom at samhandlingsmønstre endres når individet får ny forståelse. Ved å endre omgivelsene endrer man seg selv.

Vi ønsker å ta ungdommens perspektiv og fremhever det sunne og friske, og utnytte ungdommens ressurser. Videre tenker vi at ingen kjenner problemene så godt som de som eier det. Man er ikke opptatt av å fremme hva som er bra for den andre. Ungdommen besitter selv løsninger og ressurser og innsikt som skal til for å løse problemet. Ut i fra dette stimulerer vi til at ungdommen skal søke å finne egne løsninger, ved å stille spørsmål som utfordrer til å bringe inn ny mening og forståelse. Det er viktig at ungdommen får tilbakemeldinger på sin atferd. Tilbakemeldingene skal være realistiske og skal stå i samsvar med på hvilket nivå ungdommen fungerer. Gjennom dialog finer man ut hva som er bra for den enkelte ungdom.


DIALEKTISK RELASJONSTEORI:

I forhold til utvikling av relasjoner og selvrefleksjon bekjenner vi oss til Løvlie/ Schibbye og den dialektiske relasjonsteorien. Dialektisk relasjonsteori bygger på det doble relasjonsprinsippet. Det betyr at en alltid i en relasjon må forholde seg til seg selv, samtidig som en forholder seg til de andre og omgivelsene. Det en gjør mot seg selv, avspeiler alltid hvilken væremåte en velger ovenfor andre. Måten jeg handler på, forteller måten jeg tenker. Anerkjennelse er både holdning og væremåte. Viktige innfallsvinkler til anerkjennelse å se igjen, gjenkjenne, befeste og styrke. Dette gjenspeiler et jeg-du forhold som bringer noe fram i den andre. Det å være til stede og nærværende i møte med andre, innebærer å være til stede i seg selv. En relasjon preget av gjensidig anerkjennelse, kan åpne opp for å oppleve individualitet, og samtidig føle tilknytning og trygghet. Gjennom å bli møtt med anerkjennelse, blir selvrefleksjon og avgrensning mulig. Selvrefleksjon innebærer en helhetlig opplevelse av seg selv, og bidrar til selvstendighet som er viktig for ungdommens utvikling.

Partene skaper hverandres forutsetninger i samspill. Relasjoner er preget av gjensidighet og gjensidig anerkjennelse i relasjonen, og er viktig for selvfølelsen. Verdsetting av ungdommen stimulerer til økt refleksjon og økt selvaktelse, det vil si følelse av å ha verdi for andre og en selv. Anerkjennelse innebærer å bli lyttet til. I denne lyttende åpenheten får klienten mulighet til å utforske seg selv. Dermed styrkes selvrefleksjonen og avgrensningen. Forståelse er også viktig i anerkjennelse, ved å dele ungdommens opplevelse signaliserer man at det er forståelig. Delingen styrker relasjonen. Relasjonen forutsetter likeverd mellom partene. Individets rett til egne opplevelser er sentral, og å ta den andres synspunkter er grunnleggende i utøvelsen av anerkjennelse. I relasjonene må man kontinuerlig jobbe med hvor følelser og opplevelser hører hjemme.

Anerkjennelse innebærer også aksept og toleranse. Ved å akseptere ungdommens rett til sin følelse, tåle følelse og la den være. Det at man opplever at man eier og har rett til egne opplevelse, gjør at man derfor kan forandre eller gi avkall på denne.

Ved å gi ungdommen bekreftelse gir man plass og gyldighet. Når opplevelsen fanges opp utenfor i en annen person, får man et utenfrasyn på eget selv. Når den voksne viser undring og forståelse vil ungdommen bli stimulert til utvikling av selvavgrensning og selvrefleksivitet. Dialogen skaper rom, og opplevelsesfeltet blir utvidet ved at man kan ta forskjellige perspektiver. Det er plass for to opplevelsesverdener så vel som felles opplevelse.


SOSIALT NETTVERKSTEORI:

Nettverket som omgir ungdommen påvirker det hele tiden. Vi tror på viktigheten av å trekke familie og øvrige nettverk inn i arbeidet med ungdommen, derfor ønsker vi å samarbeide med ungdommens nettverk i den grad det er mulig. Foreldre har kjenneskap til sitt barn, og vi ønsker å bruke dem som en ressurs. I samarbeidet vil vi jobbe for å skape åpenhet og gode samarbeidsrelasjoner. Familiearbeidet kan foregå på ulike nivåer og i ulike former i forhold til møtevirksomhet, telefonkontakt og samvær. Vi tror på viktigheten av respekt for biologisk familie er nødvendig for at barnet skal ha respekt for seg selv og sitt opphav. Dette blir et grunnleggende element i identitetsutviklingen. Videre ønsker vi å være imøtekommende ovenfor familie og det øvrige nettverket ved å tilby oss å tilrettelegge for ulike aktiviteter når samvær foregår på gården, og finne arenaer og aktiviteter hvor familien kan få positive samspillopplevelser.

Vårt utgangpunkt er at problemer oppstår gjennom samhandling mellom personene, eller personene og systemet, derfor ønsker vi at ungdommen sammen med sitt nettverk skal delta i kartlegging og løsning av ungdommens/familiens problemer. Vi ønsker at ungdommen skal være handlende i sine egne liv. Det er de som har innsikt og erfaring med sitt eget liv, dermed er det viktig at det tas utgangspunkt i brukernes egne tanker og ønske om endringer. Utviklingen av individuelle målsettinger skjer i samarbeid med ungdommen, foreldre, barneverntjenesten og andre samarbeidspartnere. Her vil tiltak mobiliseres gjennom ungdommens og nettverkets egne krefter og ressurser.


GÅRDEN SOM ET FORSTERKET BO- OG OMSORGSTILTAK:
BOSITUASJONEN:

Vi tenker at gården kan dekke ulike behov for en ungdom i forhold til hvilken bosituasjon som passer best for den enkelte. Mange av ungdommene vi har med å gjøre har allerede vært i systemet over lengre tid, og bodd i ulike fosterhjem og/eller institusjoner. For noen av disse ungdommene blir det for tett å leve helt innpå andre mennesker, slik som man gjør i fosterhjem, for andre kan det å bo på institusjon bli for mange mennesker å forholde seg til. Tiltaket kan fungere som et tiltak som ligger mellom et fosterhjem og større institusjoner. Vi kan tilby ulike boalternativ. Enten at ungdommen bor inne i hovedhuset sammen med familien, på lik linje med et fosterhjem, eller at ungdommen bor inne på gården men i egen leilighet i en av de andre bygningene på gården. På denne måten kan ungdommen få bedre kontroll på selv å regulere hva slags behov de har for nærhet og distanse i forhold til de andre menneskene som bor på gården. Ved å bo på en gård kan man også unngå stigmatisering som man av og til kan få ved opphold på typiske institusjoner.

Det kan virke gunstig på ungdommen å bo med beliggenhet i et åpent landskap, og det å skape et brudd med sitt lokalmiljø.


OMSORG:

Vi legger rammer for at omsorg er godt tilrettelagt i vår virksomhet, og for utvikling og ansvar. Omsorg handler både om at noen er i behov for hjelp, og det og faktisk bry seg om å yte hjelp til andre. Ved å motta omsorg føler man seg anerkjent og inkludert. Gjennom omsorg vil vi legge til rette for at ungdommen skal utvikle seg og mestre tilværelsen, og sette fokus vekt på ungdommens spørsmål og ressurser. Ved å vektlegge omsorg og forutsigbarhet, mener vi man legger rammene for at ungdommen skal bli trygg, og dermed få mulighet til på utvikle sine evner. Vi ønsker å fokusere på det positive, og å styrke den enkeltes ressurser og evner. Ungdommen skal finne sin plass ut i fra sine forutsetninger. I omsorgstilbudet er vår primære oppgave å jobbe med relasjoner, nærhet, forutsigbarhet og mestring.


INDIVIDUELL TILPASSNING:

Gårdsdriften har egen stall med topp ridehester. Gården omfatter også mer tradisjonelt landbruk gjennom produksjon av gress. Det er også planer om å starte med sau som der vi har tilgang til gode beiteområder. Det er behov for vedlikehold av traktor og andre maskiner. Bygninger skal vedlikeholdes, eventuelt skal nye bygninger oppføres. Slik spenner innholdet i tilbudene vidt – fra stell og tilsyn med dyr, til arbeid på åker, i hage og i skog, bruk og vedlikehold av maskiner, produksjon av ved, og landskapspleie, matlaging, håndverk og friluftsliv. Det er gårdens ressurser, som bygninger, dyr, natur og mennesker, som danner rammene for tilbudet, hvor aktiviteten tilpasses den enkelte brukers behov, ønsker og funksjonsevne.

Dette mangfoldet kan gi allsidig og praktisk arbeidstrening i et alternativt miljø. Brukerne er tett på ordinær virksomhet. Oppgavene oppleves som meningsfylte, hvor den enkeltes innsats spiller en rolle, samtidig er oppgavene godt egnet for fleksibel og individuell tilpassing. Ungdommen får også mulighet til å se direkte resultat av arbeidet de har lagt ned.
Gjennom arbeid og livet på gården kan være et godt sted for ungdom å utvikle sitt talent.

Tiltaket baserer sin faglige tilnærming på målrettet miljøterapi, hvor vi ønsker vi å vektlegge den enkeltes behov. Våre ansatte ønsker å fremstå som holdningsbærende, forutsigbare, strukturerte, tydelige, trygge, reflekterte og omsorgsfulle, og hvor man fokuserer på ressurser, problemløsning, mestring og positive samspillerfaringer. Det vektlegges kontinuerlig dialog både mellom de ansatte om verdier og holdninger, og mellom de ansatte og ungdommen.

Tiltaket skal være et godt utgangspunkt som læringsarena og pedagogisk virkemiddel. Gården gir gode muligheter for individuell tilpasning for aktiviteter, arbeidspraksis og skole. Det er viktig at ungdommen har et dagtilbud bestående av skole eller arbeid. Tiltaket kan legge til rette for skole- eller arbeid på gården. Gårdsdriften gir mange muligheter for skoelarbeid- for eksempel mye matematikk i forbindelse med konstruksjoner. Man kan enten ha gårdsdriften som sitt dagtilbud, eller man har jobb og skole utenfor gården og deltar med gårdsdriften på fritiden.

Ungdommen tar del i gårdens virksomhet på en naturlig måte. Opplæring blir gitt innenfor alle områder gitt ut i fra forutsetningene til den enkelte, og aktivitetene blir så godt som mulig tilpasset ut i fra det enkelte individ, ut i fra talent og interesse. På gården er det mange muligheter for å finne interesse og talent. Det settes sterkt fokus på ressurssiden hos ungdommen, som mobiliseres gjennom aktiviteter og samspill. Flere av aktivitetene gir god arbeidstrening for ungdommen. Vi er også opptatt av at ungdommen på sikt også skal tilpasse seg samfunnet utenfor gården, ved å tilrettelegge for aktiviteter utenfor gården.

Forskningsrapporten ”Du må så før du høster”, fra psykiatriprosjektet Vilje Viser Vei utarbeidet av Norsk senter for bygdeforskning og Det Kgl. Selskap Meistad/Nyland 2005 uttaler: Gården skiller seg fra ordinær arbeidsstruktur ved at hjem, fritid og næringsvirksomheten er samme sted, noe som gir litt andre drivkrefter og en annen tilknytning til arbeidsplassen (Nitsch 1990). Gårdbruker tar ansvar for smått og stort, både det som knytter seg til produksjonsresultatet direkte og det som sørger for trivsel og delaktighet i ”hus og hjem”. Erfaring fra gård har overføringsverdi til arbeidslivet og utgjør samtidig en noe mer personlig tilknytning enn ved ordinær produksjonsbedrifter. Gårdbrukers engasjement gir også litt andre referanser for brukerne i forhold til motivasjon og ansvarstagning.

Gårdsdriften gir valg-, avveksling- og utviklingsmuligheter. Her ligger også mulighet for å variere med ”dagsform” uten å falle ut av arbeidsfellesskapet. Arbeidsoppgavene på gården har en karakter som lett kan møte behovet for å justere arbeidet eller arbeidstiden en periode hvis arbeidstakeren har varierende psykisk helse. For personer med sosial angst kan det være gunstig med små forhold og tett individuell oppfølging. Forskningsrapporten ”Du må så før du høster” uttaler videre at mange små arbeidsoppdrag hvor en ser en ende på oppdraget, er positivt for mestringsopplevelsen. Arbeidsmotivasjon og utholdenheten blir bedre, og det å oppleve mestring i det små og verdi i hverdagen er grunnleggende for økt selvtillit og evnen til å tenke jobb/deltakelse i samfunnet.

Ved å bo og jobbe på en av våre gårder kommer aktørene tett innpå hverandre. Nærhet er en viktig kvalitet ved tiltak på gårdsbruk. Nærhet, i kombinasjon med felles arbeidsoppgaver, kan bidra til at væremåten til den psykisk syke relateres til sosiale normer, ikke primært til sykdomsbilder (Sætersdal 1998). Det blir fokus på det friske, og det kan virke avstigmatiserende i forhold til å oppleve seg som bærer av medisinske diagnoser (forskningsrapporten ”Du må så mens du høster”).


Metoder


Mestring:

Det å tilrettelegge for mestring for ungdommen er et av våre viktigste momenter i virksomheten. Derfor er det viktig, som tidligere nevnt, at det i forkant av plassering kartlegges ressurser sammen med ungdommen og eventuelt dennes netteverk. På denne måten finner man frem til arbeidsoppgaver som den enkelte mestrer, samtidig som det skal være noe utfordrende, noe å strekke seg etter, ut i fra hvor den enkelte står. Mestringsopplevelsene finnes i daglige gjøremål, samspillsituasjoner og aktiviteter. Vi tenker når oppgavene på gården er pedagogisk tilrettelagt, er dette med på å gi den enkelte mestringsopplevelser og styrket selvtillit. Dette igjen gir grunnlag for å motivere seg for nye utfordringer.

Mye av arbeidet på gårdsbruk er knyttet til rutiner. Forskningsrapporten ”Du må så mens du høster” uttaler seg om mestringsopplevelser gjennom rutiner: Gårdbruker trenger struktur gjennom disse erfaringsbaserte rutinene for å møte kompleksiteten og det uforutsigbare i gårdsdriften (Nitsch 1990). Rutiner bygges opp gjennom utprøving og refleksjon. Ved å gå inn i disse rutinene, så går bruker trinnvis inn i en læringsprosess med mestring av stadig flere av gårdens arbeidsoppgaver. Etter hvert kommer også forståelsen for de hensyn og målsettinger som ligger bak rutinen. Rutinene på en gård er sammensatt av mange ulike gjøremål som endrer seg gjennom året. Dette gjør at de ikke blir ensidige, og at utviklingspotensialet over tid er større enn i mange rutinepregede virksomheter.

Ansvar:

Brukerne deltar i daglige gjøremål som er nødvendige av hensyn til dyr, som trenger omsorg, trening og stell. Dyrehold krever forpliktelser og ansvar. Daglige gjøremål er også nødvendig av hensyn til vekster og de andre som arbeider på gården. På denne måten får ungdommen et ansvar for at arbeidet blir gjort, og oppgavene er av betydning for gårdsdriften.

Fysisk aktivitet/psykisk velvære:

Oppgavene på gården gir fysisk aktivitet og naturopplevelser. Gjennom fysisk aktivitet får ungdommen opplevelse av mestring, selvtillit og selvbilde. ”Det å arbeide med dyr og planter, og i nærhet til natur kan ha positiv effekt på fysisk og psykisk helse, livskvalitet og arbeidsevne” (forskningsrapporten ”Du må så før du høster”).

Forskning viser at dyr kan brukes som hjelpemiddel innenfor mange typer terapi. De fleste forskningsarbeider tar utgangspunkt i kontakt mellom dyr og pasienter. Resultater viser for eksempel redusert angst ved bruk av dyr i terapi. Bruk av ridning i terapi kan gi bedre selvfølelse og livskvalitet. Mennesket utvikler empati og kommunikasjon. Dessuten gir stell av dyr naturlig struktur i hverdagen.

Forskningsrapporten ”Du må så mens du høster” bekrefter dette ved å vise til at stell og omsorg for dyr og planter kan ha terapeutiske egenskaper. ”Omsorg for dyr er kanskje en av de viktigste egenskapene ved disse tiltakene. Bruker får brukt omsorgssiden i seg, og relasjonen til dyr er ikke så komplisert som det den kan bli hos mennesket”. (Bamble) Videre uttaler rapporten når det gjelder å arbeide med levende planter, er det funnet positive effekter både i forhold til helse, arbeidsevne og sosiale evner. Plantedyrking er lenge brukt som et verktøy i arbeidsterapi (Sempik et.al 2003). Å omgi seg med eller arbeide med planter har vist seg å bidra positivt til sosial funksjonsevne og mellommenneskelige relasjoner og til redusert aggresjon og vold (Kuo et.al 1998). Etter hvert er det også dokumentert effekt i arbeidstrening og personlig helse. Spesielt gjelder dette reduksjon av stress (Relf et.al 1992). I forhold til personer med psykiske lidelser, har planteterapi vist seg å bidra positivt til deltakernes evne til å ta avgjørelser, til å arbeide i grupper og til selvstendighet og toleranseevne (Borstnik 2003).

Når det gjelder å arbeide med husdyr, er det spesielt funnet positive effekter for mental helse og sosiale evner. ”Animal Assisted Therapy” som forskningsfelt har kommet lengst i studier av personer med mentale lidelser som holder hund, katt eller andre kjæledyr (Braastad et.al 2004). Det er registrert positiv virkning i forhold til deltakernes ansvarsevne, selvtillit og livskvalitet (Fitzpatrick og Tebay 1997, Vadnal 2003).

Forskningsrapporten ”Du må så mens du høster” uttaler videre at verdien og erfaringen av omgang med dyr kan overføres til andre sammenhenger. Blant annet styrker det selvfølelsen og forbedrer livskvaliteten. Det finnes også en del forskning internasjonalt som viser hvordan arbeid på gård kan bidra til egenutvikling, læring og personlig helse.

Opplevelse:

Ved å tilrettelegge for nye og varierte aktiviteter for den enkelte ungdom i gårdsdriften, tenker vi dette er med på å øke ungdommen sitt selvbilde, og de får opplevelser å dele med andre. Dette igjen kan bidra til å øke livskvaliteten. I tillegg til at gården tilrettelegger for en meningsfull og utviklende aktivitet.

Sosial trening:

Vi tror menneske utvikler seg i samhandling med omgivelsene. Våre evner, ferdigheter og intellekt utvikles når en har et aktivt forhold til omverdenen. Mennesket og omgivelsene påvirker og påvirkes kontinuerlig og gjensidig av hverandre. Det betyr at alle mennesker har i seg selv mulighet for endring og utvikling.

Gjennom tilrettelagt gårdsarbeid gir det ungdommen trening i å høyne sosial- og relasjonskompetanse. Her vil de få trening i å forholde seg til forskjellige sosiale situasjoner. Samspill med dyr kan være en god hjelp for å utvikle sosial kompetanse. Tiltaket knytter også til seg andre personer utenfor gården som for eksempel snekkere, veterinær, mekanikere, hjelpearbeidere. Dette kan bidra til å skape gode sosiale nettverk. Det å tilhøre et sosialt nettverk gir opplevelsen av tilhørighet, som igjen kan være med på å utvikle empatiske evner. Samspill er en nødvendig betingelse for læring av atferd.




Huser Forvaltning AS - 1684 Vesterøy - Tlf: 91 30 44 66 - E-post: post@huserforvaltning.no


Nettløsning og design er levert av Kréatif AS